Høring i Næringskomiteen, Stortinget – statsbudsjettet 2025
Torsdag 17. oktober deltok NIFRO i Næringskomiteens budsjetthøring i forbindelse med statsbudsjettet 2025. Nestleder i NIFROs styre, Truls Orderløkken Andersen fra EIDEL, representerte NIFRO sammen med daglig leder Gunnar Heløe. Vi presenterte følgende budskap:
«Innledning
Det er behov for å starte arbeidet med en ny, nasjonal romstrategi nå. Og, som NIFRO har påpekt ved flere anledninger tidligere, er stabile og forutsigbare rammebetingelser en forutsetning for at norsk romnæring skal lykkes. NIFRO anbefaler som før et nært samarbeid mellom myndighetene, industrien og forskningsmiljøene – et «trekantsamarbeid» etter modell av forsvarssektoren.
Med Stortingets hjelp fikk vi høsten 2022 avverget regjeringens forslag til dramatiske kutt i Norges langsiktige bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Her vil NIFRO gjøre oppmerksom på at ESAs ministerrådskonferanser, der disse bevilgningene avklares, følger en treårig syklus. Neste er altså høsten 2025, og vi må sikre at en lignende situasjon ikke oppstår igjen.
NIFRO støtter etableringen av et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø (Post 75). Dette vil gi store muligheter for mer effektiv bruk av jordobservasjonsdata og bedre utnyttelse av nasjonale midler til slike formål på tvers av departementer og sektorer.
Fra næringens side er vi tilfreds med hovedtrekkene i årets forslag til statsbudsjett. Dette betyr likevel ikke at himmelen er skyfri. Vi vil ta opp tre temaer:
1. Sikkerhet og sårbarhet
Verdensrommet har i dag en helt avgjørende betydning for nesten alle sektorer i det norske samfunnet; uten fungerende romsystemer, stopper samfunnet fullstendig opp.
Denne avhengigheten medfører også en betydelig sårbarhet. Både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre romsystemene burde etter NIFROs syn vært bedre belyst.
2. Post 72: Nasjonale følgemidler
Denne viktige posten er svekket betydelig gjennom mange år, noe NIFRO har advart mot gjentatte ganger. I år er den nominelt redusert med 15 prosent. De nasjonale følgemidlene er vårt beste virkemiddel for å gi norsk romnæring, og kanskje først og fremst de små og nyskapende gründer-bedriftene, muligheter til å bygge seg opp for å kunne ta kontrakter i ESA og EUs romprogrammer. Det er dermed uheldig at når Norge nå satser stort på romvirksomhet, så blir Post 72 stadig svekket; uten såkorn, blir det etter hvert mager vekst og innhøsting.
NIFRO anbefaler at Post 72 styrkes betydelig.
3. EUs romsatsing
EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Secure Connectivity og det nært tilknyttede programmet IRIS2 er viktige elementer i EUs nye romprogram (fra 2028). De omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er inntil videre utelukket fra deltakelse.
Secure Connectivity og IRIS2 vil bli helt sentrale systemer/nettverk for informasjonsflyt i fremtidens Europa – av både gradert og mindre sensitiv karakter. Det vil derfor være alvorlig for Norge om vi blir stående utenfor.»
#####################
Komiteen mottok NIFROs innlegg med interesse, og vi fikk flere spørsmål – om behovet for å styrke de nasjonale følgemidlene, og for politisk engasjement i saken om norsk deltakelse i EUs romprogrammer.
NIFRO har også sendt høringsinnspill og deltatt på høringer i Utenriks- og forsvarskomiteen, og i Utdannings- og forskningskomiteen.