Skip to content

Stratosfærisk luftskip med norske brenselceller.

StratoBus er en mellomting mellom en drone og en satellitt. Den er laget av det fransk -italienske selskapet Thales Alenia Space og har brenselseller utviklet av CMR Prototech i Bergen.

Luftskipet skal gå i en høyde av omlag 20 kilometer i den lavere stratosfæren hvor vinden rolig nok til at de elektriske motorene kan holde luftskipet i stabil posisjon.

Fra denne høyden kan luftskipet se store områder, nesten som en satellitt, og samtidig være relativt mobil, litt som en drone. Luftskipet kan bære nyttelaster som skal forske på atmosfære og klima, holde øye med miljø og landbruk, overvåke land- og havområder, og sørge for internett- og mobil telekommunikasjon.

Planen er å ha en demonstrasjos StratoBus klar i 2018 og sette den første operative i drift i 2020.

Prosjektet er finansiert av den franske regjeringen over deres «investment for the future» program.

NIFRO har snakket med Bjarte G. B. Solheim, leder for Space ved CMR Prototech, om selskapets arbeid med brenselcellene og romvirksomhet.

Hvordan har CMR Prototech klart å få kontrakt på et prosjekt som dette?

«CMR Prototech har gjennom en årrekke samarbeidet med Thales Alenia Space i diverse prosjekter, inkludert brenselcelleprosjekt» sier Solberg. «Prototech står i en særstilling i Europa når det gjelder utvikling av regenerative brenselcellesystem for satellitter. Dette er for øvrig en utvikling som har vært tett fulgt opp og støttet av Norsk Romsenter. En av nøkkelteknologiene for å oppnå ønsket ytelse på Stratobus er et regenerativt brenselcellesystem. Et slikt system har høyere ytelse for mindre vekt enn batterier. Det er i en slik sammenheng Prototech har fått henvendelsen fra Thales Alenia Space, Frankrike, om å bli en del av dette prosjektet. Det bør presiseres at p.t. har ikke Prototech signert en endelig kontrakt med Thales Alenia Space, da vi på vår side må sikre oss den nødvendige finansieringen for å ta alle delene i dette prosjektet helt i mål.»

Bjarte G. B. Solheim, her i forbindelse med plantekammeret CMR har utviklet til den Internasjonale romstasjonen. Photo: Rune Nilsen, BT
Bjarte G. B. Solheim, her i forbindelse med plantekammeret CMR har utviklet til den Internasjonale romstasjonen.
Photo: Rune Nilsen, BT

Hvor lenge har dere jobbet med utviklingen av brenselcellene, og hvorfor startet dere med dette i utgangspunktet?
«CMR Prototech har arbeidet med brenselsceller siden tidlig på 90-tallet. Fra tidlig 2000-tallet begynte utvikling av det regenerative brenselcellesystemet for satellitter. CMR Prototech har i dag kompetanse på i hovedsak to ulike brenselscelle-teknologier, såkalt Proton Exchange Membrane (PEM) teknologi og Solid Oxide Fuel Cell (SOFC) teknologi. Hver har sine bruksområder, og f.eks. for SOFC utvikler vi løsninger som nyttiggjør seg av atmosfæren på Mars. Vi startet med dette da vi mente at dette er fremtidsrettet, energieffektiv teknologi. De siste års utvikling innen f.eks. brenselceller til biler viser at dette var en riktig vurdering.»

Hva tror du har vært avgjørende for at dere har fått kontrakt på å lage brenselcellene?
«Vår historikk innen utvikling av et regenerativt brenselscellesystem for satellitter har vært avgjørende for at Thales Alenia Space ønsker oss som partner i prosjektet.» sier Solheim.

På spørsmålet om han har noen tips til gründere som ønsker å starte opp innen romvirksomhet sier Solehim følgende:

«Det er viktig å tenke langsiktig, og ha en lang horisont på satsingen. I tillegg til at det må være et behov for produktet er det det også viktig å ha en tett dialog med Norsk Romsenter, da de vil være en viktig støttespiller for å lykkes.»

Søk
X