skip to Main Content

European Space Agency er viktig for næringsutviklingen i Norge

Tg 1 Pink Medium

Norsk romindustri omsetter for mer enn 7 milliarder kroner årlig og sysselsetter mer enn 1200 ansatte. Denne sektoren representerer høyteknologisk kompetanse som i noen tilfeller er verdensledende på sitt felt.

Sentralt i Norges satsing på romvirksomhet er medlemskapet i Den europeiske romorganisasjonen ESA. Det gjelder spesielt ESAs frivillige programmer, som er rettet mot europeiske industri. Deltakelse i disse programmene gir medlemslandene rett til å by på industrikontrakter innen programmene, og det er her den norske romindustrien utmerker seg.

Rapporter fra OECD og PwC viser at hver offentlige krone investert i ESAs programmer gir godt over 5 kroner i omsetning. En fersk samfunnsøkonomisk analyse av deltakelsen i de frivillige programmene viser at den norske investeringen gir en årlig gjennomsnittlig sosioøkonomisk avkastning på 40 prosent.

Men i forslaget til årets statsbudsjett ligger det et kutt på 75 prosent i satsingen på de frivillige programmene i ESA, og at de nasjonale følgemidlene skal reduseres med 40 prosent.

Det vil ramme både etablerte rombedrifter og de som er under utvikling.

Vil ikke kunne fortsette leveranser til europeisk romindustri

– For oss betyr de foreslåtte kuttene at vi vil få problemer med å fortsette våre leveranser for ESA, for 85 prosent av vår omsetning i fjor kom via ESAs frivillige programmer, sier Christina Aas, grunnlegger og daglig leder av Science [&] Technology AS.

Christina Aas, grunnlegger og daglig leder av Science [&] Technology AS.

Christina Aas, grunnlegger og daglig leder av Science [&] Technology AS.

Denne høyteknologibedriften utvikler programvare for private og offentlige kunder i romsegmentet for å løse samfunnsutfordringer. ESA selv og flere av deres underleverandører bruker den norske bedriftens programvare til å prosessere rådata fra romsonder og satellitter slik at de kan bearbeides videre til digitale produkter og tjenester. Også den franske fly- og romindustrigiganten Airbus og den tyske romorganisasjonen DLR står på kundelisten.

Science [&] Technology AS har blant annet utviklet datasimuleringer for den kommende europeiske miljøsatellitten EarthCARE og den neste generasjonen europeisk værsatellitt, Sentinel-4. For et samarbeid mellom Det danske tekniske universitet og Universitetet i Leeds utvikler den norske bedriften programvare som brukes til å forske på fastlandsisen på Grønland og i Antarktis for å beregne hvor store isfjell som kalves og i hvilken retning de vil bevege seg. Også flere norske etater, som NILU, samarbeider med Science [&] Technology AS om utvikling av samfunnsnyttige tjenester.

I likhet med mange andre norske rombedrifter har Science [&] Technology AS også kunder i andre sektorer enn romindustrien. Dermed vil kutt i romindustrien også ramme andre sektorer i Norge.

Utenlandske konkurrenter kan overta

– Budsjettkuttet sender et signal om at norske aktører ikke er de ESA og europeisk romindustri bør ha i sikte når de skal vurdere hvem som er aktuelle for kontrakter, sier Aas.

Hun var med å starte Science [&] Technology AS for fem år siden. I dag har bedriften 13 ansatte og holder til i Forskningsparken på Blindern i Oslo.

– Å få en bedre samfunnsmessig utnyttelse av data fra rommet, samt skape flere arbeidsplasser for norsk romindustri har hele tiden vært min drivkraft, sier Aas. Etter studiene fikk hun jobbtilbud fra en stor rombedrift i utlandet, men takket nei for å starte firma i Norge.

For Aas og bedriften hennes fungerer ESA som en katalysator. Den nye teknologien som den norske bedriften utformer gjennom kontraktene med romorganisasjonen, videreutvikler de så til kommersielle produkter. ESA fungerer som en slik drivkraft for bedrifter på tvers av Europa.

– Er ikke Norge med og støtter dette skikkelig, blir det bedrifter i andre land som får denne drahjelpen. Vi har brukt flere år på å bygge opp vår innovasjon og tjenester i forhold til ESA slik at vi er posisjonert riktig for å få nye kontrakter. Det vil være synd om disse går til aktører i andre land, sier Aas.

Verdensledende kompetanse og innovasjon tiltrekker seg arbeidskraft

Fordi den norske romindustrien ligger i et høykostland, men konkurrerer innen den globale romsektoren, må kompetansen og innovasjonen de norske bedriftene tilbyr være verdensledende. Det igjen tiltrekker seg ny arbeidskraft og interesse fra utlandet.

– I fjor hadde vi 75 søkere på en av våre stillinger, både fra Norge og utlandet. Det sier noe om den store interessen det er i jobbmarkedet for en arbeidsplass innenfor en fremtidsrettet og høyteknologisk sektor som romindustrien, sier Aas.

Norge trenger folk som er utdannet innen realfag og teknologi. Ifølge Aas kan romfart og romindustri være med på å inspirere barn og unge til å velge dette.

For allerede i dag bruker Norge store mengder satellittdata og annen rominfrastruktur, til både offentlige, private, og samfunnskritiske formål. Betydningen av slike data vil bare bli mer og mer viktig i fremtiden.

– Norge bemerker seg internasjonalt som et land der industrien leverer høy kvalitet og teknologisk innovative løsninger. Dette har vi gjort innenfor shipping, olje- og gassnæringen, og i dag innenfor romfartsindustrien. Men i likhet med shipping og olje- og gassindustrien bør vi ikke overlate de kritiske oppgavene til utenlandske aktører, for de forstår ikke norske behov eller kan ikke alltid ta hensyn til disse, sier Aas.

Hun peker på at en rekke andre land, som USA, Tyskland og Frankrike, gjør store investeringer i romteknologi og rominfrastruktur, som det nye navigasjonssystemet Galileo og miljøovervåkingsprogrammet Copernicus, for å sikre sin egen tilgang til og kompetanse i slike systemer.

– Det er synd hvis politikerne nå plasserer norsk romindustri i en slik posisjon at vi mister muligheten til å levere disse samfunnskritiske tjenestene, sier Aas.

Uvurderlig for norske romindustribedrifter i startfasen

– I oppstartsfasen vår for 10 år siden var Norges medlemskap i ESA av uvurderlig betydning for å gi muligheter til en mindre bedrift som ville opp og frem i romindustrien, sier Rolf Skatteboe, administrerende direktør Kongsberg Satellite Services, KSAT.

administrerende direktør Kongsberg Satellite Services, KSAT.

administrerende direktør Kongsberg Satellite Services, KSAT.

Med en omsetning på 600 millioner kroner i 2015 og en vekst på cirka 15 prosent hvert år de siste 15 årene, er KSAT den største romindustribedriften i Norge. KSAT har i dag 150 ansatte, hvorav drøyt 100 personer i Tromsø og 20 i Longyearbyen, der bedriften har verdens største bakkestasjon for satellitter.

SvalSat, KSATs satellittstasjon på Svalbard, ligger perfekt til for å kommunisere med satellitter og romsonder som går i polare baner. Det er en av grunnene til at SvalSat er verdens mest brukte bakkestasjon. KSATs 120 antenneinstallasjoner, hvorav 20 er på Svalbard, har kontakt med minst 80 forskjellige satellitter hver dag, som utgjør 26 000 ganger per måned.

Må støtte ESA for å få tilgang til europeiske storprosjekter

– Etter oppstartsfasen var en forutsigbar norsk deltakelse i ESAs programmer viktig for veksten vår, fordi romkontrakter tildeles for flere år av gangen, sier Skatteboe.

I dag er satellitteiere, private bedrifter og romorganisasjoner over hele verden kunder hos KSAT. SvalSat er hovednedlesingsstasjon for satellittene i det store europeiske miljøovervåkingsprogrammet Copernicus og det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo. En lang rekke norske etater, fra Kystverket, Forsvaret, Meteorologisk institutt, Fiskeridirektoratet, NILU, NIVA og andre, bruker data fra Copernicus i sitt arbeid.

Skatteboe er sikker på at uten tilgangen til ESAs programmer, som gjør at bedrifter i medlemslandene kan by på kontrakter til romorganisasjonens små og store prosjekter, hadde KSAT ikke hatt den ledende posisjonen i satellittmarkedet som de har i dag.

Ifølge Skatteboe vil kuttet som nå er foreslått i det norske budsjettet bety at norske bedrifter ikke vil komme frem i den internasjonale konkurransen om ESAs industrikontrakter. Det gjelder også EUs romprogrammer, som i sine første faser drives av ESA.

– Støtter ikke Norge ESAs programmer fra begynnelsen, mister vi ikke bare muligheten til å by på kontrakter i disse programmene, men også sjansen til å få operative oppgaver når programmene senere overtas av EU. Og hva vil skje når fortsettelsen av disse programmene skal reforhandles og Norge ikke er med på å støtte dem, avslutter Skatteboe.

 

Tekst: Berit Ellingsen

 

Andre innlegg om romkuttet i statsbudsjettet:

Norsk Romsenter: Slår bena under norsk romsatsing

TU.no: «Det vil stå igjen som denne regjeringens største tabbe».

Forskning.no: Romfartskutt får hard medfart i Stortinget

Dagbladet: Gratulerer Høyre med et av de mest miserable forslag i statsbudsjettet

Universitetsavisa: Kuttene i romfart er et feilgrep og en katastrofe

 

 

Søk
X